Blogg

UTENFOR BOKSEN

Etter nok en knallsterk bloggsesong er det på tide å se seg tilbake – og takke seg selv for supersuksessen.

Det var ingen selvfølge at barndomsdrømmen min om å bli toppblogger skulle gå i oppfyllelse.

For hva skulle jeg – en middelaldrende brukthusselger som verken har silikonpupper eller personlige problemer – skrive om? Bloggmanager Pål hevdet fra første stund at jeg kunne skrive om hva som helst siden vanlige folk knapt kan lese. «Men det er bare nolduser som skriver seriøse fagblogger, altså.», sa Pål.

Jeg valgte derfor å skrive om livet, som har gitt meg så mye.

Men Champisbloggen hadde aldri blitt en realitet uten min mentor Erik Lea. Takk, onkel Erik, for at du allerede tidlig i tenårene lærte meg mer enn jeg trengte å vite om røyking, drikking og banning. Mine foreldre gjorde sitt beste, men de hadde ikke nok kompetanse på området – dessverre.

«Du må aldri stole på folk som ikke røyker og drikker, Truls.», gjentok onkel til stadighet.

«Det er da noe alle vet.», svarte jeg.

Siden jeg startet Champisbloggen har en lang rekke venner og kjente lagt hodet på blokken og ofret navn og rykte for at jeg skulle kunne leke meg videre med dette humorprosjektet. Selvironien deres har overgått mine villeste fantasier. Takk alle sammen!

Til og med de ansatte har overrasket meg gjentatte ganger. Noen ganger også positivt.

«Bedriftsleder reality» sjangeren krever at jeg kan fortelle hva som egentlig foregår backstage på møterommene og på de utallige kjendisfestene jeg frekventerer. Kjendislivet passer meg som hånd i hanske, heldigvis.

En og annen gang har jeg følt meg tvunget til å skrive om vanlige folk, men jeg liker det ikke.

Min dysfunksjonelle familie har også fått gjennomgå etter at jeg ble Norges beste bloggkjendis.

Men de fortjener det.

Spesielt mine gamle foreldre som nektet meg å skrive at de nå er så pre-senile at de ikke fikk med seg at de nylig var en langhelg i Køben og feiret sin egen Gullbryllupsdag! Men jeg ser stort på det og har allerede tilgitt dem, uten at de husker det – naturligvis.

Å bli gammel og senil er ingenting å glede seg til. Det sier seg nesten selv.

Men hva skulle jeg ha gjort uten min elskede Torunn? Hun som sitter flittig hjemme hver helg og skriver nye blogginnlegg, mens jeg er på kjendisfester og drikker meg kanon. Terningkast 6.

Ingen over – ingen ved siden.

Nok om det.

Det finnes noen hønsehjerner som påstår at det finnes en moralsk «grense» for hva som er morsomt å skrive om på internettet.

Etter 3 sesonger med Champisblogging er jeg overbevist om dette ikke stemmer.

Og jeg har faen ikke tenkt å gi meg før jeg har motbevist denne latterlige påstanden! Sommerferien er derfor satt av til å lete etter denne såkalte «grensen» – og tråkke på den – hvis jeg finner den!

Teamet mitt til dette viktige forskningsprosjektet er håndplukket og består av Torunn, onkel Erik, Popstjernen og Vinmonopolet.

Avslutningsvis bør det vel også nevnes – sånn for ordens skyld – at jeg både er overrasket og takknemlig for at Champisbloggen har åpnet langt flere dører enn den har lukket.

Veni, vidi, vici.

 

God sommer….

 

 

 

 

 

 

 

 

…idioter!!

 

Truls Lea - Meglerhuset Lea

Truls Lea

Stilling
Daglig og faglig leder / Advokat MNA / Megler
Telefon
Ring Truls Lea på 901 28 086
E-post
Send e-post til Rolf Henry Pedersen på truls@meglerlea.no
Truls Lea er daglig leder, advokat og megler i Meglerhuset Lea & Partnere. I sin livsstilsblogg tar han deg med bak kulissene i sitt glamorøse liv som Champagnemegler. Det er sannheten som svir...

WHITE TRASH

Det er ikke alle som vet at Torunn er oppvokst som såkalt white trash på Karmøy. Folk i disse miljøene skjønner ikke selv hvor kjipt de har det – og det er sikkert like greit. Hun kan ikke ha hatt det godt, stakkars. Torunn vokste opp som en slags askepott – hvis man bytter ut […]

Les mer

GAMMAL ALKIS

Tidlig i morges ringte min aldrende far rett fra frokostbordet. Han hadde visstnok satt kaffen i halsen da han så et bilde av meg i papiravisen. Jeg holder ikke papiravisen – og jeg visste derfor ikke hva han bablet om. Fyren har muligens blitt litt småsenil i det siste. «Du ser ut som en gammal […]

Les mer

FULLMEKTIGEN

Da tiden var inne for å utvide meglerstaben var jeg krystallklar på hva jeg var ute etter: En kjekkas med glimt i øyet på ca. 35 år. For ordens skyld tok jeg inn litt av hvert på intervju – for å ha litt å velge mellom. Etter noen runder med knallharde kryssforhør, endte jeg opp […]

Les mer
Gå til bloggarkivet