Blogg

PREMIESTUT

Denne uken strømmet det plutselig inn med gratulasjoner fra kjente og ukjente. Mine tusener på tusener av faste lesere hadde fått med seg at jeg hadde vunnet en eller annen utmerkelse.

Til og med Pål tok en pause fra ammetåken og sendte meg en snap med bilde av en stor gullpokal.

I følge Pål hadde jeg visstnok vunnet en pris for tidenes beste blogg.

Best blog ever – som det heter på fagspråket. Pål var som vanlig heftig og begeistret.

Ingenting å stresse med.

Det var kun et tidsspørsmål før vanlige folk gikk lei av treningstips og salatoppskrifter. For ikke å snakke om bilder av duftlys og ferdigdekkede middagsbord?

Håpløst på grensen til smertefullt.

Hva er det som inspirerer til slik pyntepute-ekshibisjonisme?

Realityblogging var nødt til å ta over tronen til slutt. Interiøravdelingen nedbemanner og vil etter hvert fases ut.

Og «bedriftsleder-reality» sjangeren – som er mitt domene – er heldigvis på full fart inn på topplistene.

Jeg hadde for lengst ryddet plass i premieskapet.

Seieren var forventet og økte ikke blodtrykket mitt nevneverdig.

Men hvorfor har jeg ikke vunnet slike premier tidligere?

Da kom jeg på at Pål allerede i fjor påstod at jeg kom til å vinne en pris for bloggen. Kan det være denne prisen han tenkte på?

Jeg husker også at han nevnte at det bare var nolduser som blogget i Norge.

Bortsett fra meg, naturligvis.

«Hvor mye er prisen på?», ville jeg vite. Skuffende nok var det ingen penger involvert. Snodig opplegg. Hva er da vitsen med å vinne?

«Ok. Når leverer de pokalen? Sikkert kjekkest for dem om jeg er på kontoret når de kommer.», sa jeg.

«De leverer ikke på døren, du må hente prisen selv», sa Pål.

Opplegget ble bare verre og verre – og var helt på grensen til patetisk.

Det viste seg at pokalen blir oppbevart på Hotel Maritim – som er nærmeste nabo til kontoret mitt – og ingen kan komme over gaten og levere den til meg?

Hvor jævlig vanskelig kan det være å yte litt service?

Denne bloggkomitéen prøver nå å presse meg til møte opp i Maritim Hall i kveld for å hente pokalen. Det skal visstnok avholdes en eller annen seremoni i kombinasjon med en sildemiddag?

Åpenbart ingen Oscar utdeling dette.

Idioter hele gjengen.

Truls Lea - Meglerhuset Lea

Truls Lea

Stilling
Daglig og faglig leder / Advokat MNA / Megler
Telefon
Ring Truls Lea på 901 28 086
E-post
Send e-post til Rolf Henry Pedersen på truls@meglerlea.no
Truls Lea er daglig leder, advokat og megler i Meglerhuset Lea & Partnere. I sin livsstilsblogg tar han deg med bak kulissene i sitt glamorøse liv som Champagnemegler. Det er sannheten som svir...

WHITE TRASH

Det er ikke alle som vet at Torunn er oppvokst som såkalt white trash på Karmøy. Folk i disse miljøene skjønner ikke selv hvor kjipt de har det – og det er sikkert like greit. Hun kan ikke ha hatt det godt, stakkars. Torunn vokste opp som en slags askepott – hvis man bytter ut […]

Les mer

GAMMAL ALKIS

Tidlig i morges ringte min aldrende far rett fra frokostbordet. Han hadde visstnok satt kaffen i halsen da han så et bilde av meg i papiravisen. Jeg holder ikke papiravisen – og jeg visste derfor ikke hva han bablet om. Fyren har muligens blitt litt småsenil i det siste. «Du ser ut som en gammal […]

Les mer

FULLMEKTIGEN

Da tiden var inne for å utvide meglerstaben var jeg krystallklar på hva jeg var ute etter: En kjekkas med glimt i øyet på ca. 35 år. For ordens skyld tok jeg inn litt av hvert på intervju – for å ha litt å velge mellom. Etter noen runder med knallharde kryssforhør, endte jeg opp […]

Les mer
Gå til bloggarkivet