DELFINSVØMMING

Champislivet er ingen frøkensport. Det er noe alle vet.

Viktige møter og tunge topplederavgjørelser tar nesten all min tid.

Og det er viktig for meg å beholde posisjonen som Norges beste megler – i tillegg til det attraktive kjendislivet som toppblogger. Fest og jobb går hånd i hånd.

Det er nesten for godt til å være sant.

For å unngå å bli for sliten har jeg nå engasjert en livsstilsrådgiver, eller «lifecoach» som hun kaller seg.

Coaching er visstnok et must for alle vellykkede bedriftsledere.

I følge lifecoachen er det avgjørende for min personlige utvikling at jeg stresser ned med jevne mellomrom. Til å begynne med hadde hun ambisjoner om at jeg skulle oppnå zen – en tilstand av komplett indre ro.

Etter at vi ble bedre kjent har hun justert ned målsettingen til den mer begripelige «å senke skuldrene».

Det er ikke mange uttrykk jeg misliker, men «å senke skuldrene» er på nivå med «å gi 110%». Jeg likte mye bedre at jeg skulle oppnå zen, spesielt siden det var noe jeg ikke hadde hørt om før.

Hva om jeg gir 110% for å senke skuldrene? Da havner jeg vel rett i zen, eller?

Siste time endte med at coachen anbefalte meg å bestille sommerferie til et avslappende sted med tropisk klima.

«Har du prøvd å svømme med delfiner? Nærkontakt med dyr er alltid bra.», hevdet hun.

Betaler jeg 1800 spenn i timen for ferietips, tenkte jeg?

Ikke rart at jeg trenger egen lifecoach for å få hjelp til å ta bedre valg…

Jeg kom plutselig på at popstjernen sendte meg en video i fjor der han og fruen svømte med delfiner. Det var en trist seanse for både mennesker og dyr – og naturligvis totalt uaktuelt for meg.

«Delfinsvømming er ikke noe for meg siden jeg er dyreverner», sa jeg.

«Har du noen forslag selv? Er det noe du finner spesielt beroligende?», ville hun vite.

Etter å ha tenkt meg godt om foreslo jeg at jeg kunne ta med meg noen gode venner til en øde øy. Kanskje et lite vegløst samfunn der de har en liten kafé ved havet?

Coachen var i ekstase – forslaget var en innertier.

Torunn virket ikke helt overbevist om at det var coachen som hadde anbefalt meg å dra oftere til Borgøy og drikke øl i sommer.

«Det er 110% sant. Jeg sverger!», sa jeg.

«Jaja. Hun anbefalte deg sikkert å ta med Morten, Erik og Nils også da?», sa Torunn spydig.

Hvordan visste hun det!?