SOLGT – IGJEN!

Øystein og jeg er nå på «location» i Oslo med NRK i forbindelse med innspillingen av min Solgt! episode.

Det er ingen tvil om at det er programleder Frode og jeg som bærer programmet.

Vi bidrar på hver vår måte til at episoden kommer til å bli meget severdig. Frode stiller spørsmålene, mens jeg gir svarene – alt med det rette glimtet i øyet.

Det andre laget gjør så godt de kan – det kan ingen ta fra dem.

Alle får omtrent like mye screen-time, men det er tydelig kvalitetsforskjell på deltakerne. Jeg er den fødte lagspiller og prøver så godt jeg kan å gjøre Øystein god.

Men Øystein har så langt vært en gedigen skuffelse.

Han opptrer som en primadonna på settet. Det skal stadig fikses på sminken, og han klager på lys og kameravinkler. Han bytter også klær unaturlig ofte, dette i strid med instrukser fra produsenten.

Frode har vært i meg flere ganger og spurt om dette er vanlig oppførsel for Øystein, og jeg kunne ikke annet enn å erkjenne at jeg nok ikke kjente han så godt som jeg trodde.

Jeg har akseptert litt primadonnanykker siden han også har levert skarpe faglige analyser av eiendommene vi besøker. Men frem til nå har han ikke vist den team-spirit jeg ønsker, noe vi trenger for å vinne programmet.

Det hele toppet seg i går på befaring i hus nr. 2 da vi gikk ut på terrassen og så på utsikten.

Der foreslo Øystein at han kunne proklamere et av sine egenproduserte dikt som passet til denne utsikten.

Dette for «å jazze opp programmet litt.» 

Utrolig nok syntes produsenten at dette var en god ide! Øystein har utvilsomt en kunstnerisk side, og jeg ønsket ikke å angripe hans poetiske evner foran Frode og de andre deltakerne.

Men straks vi var alene prøvde jeg å gi litt konstruktiv kritikk, men det var selvfølgelig håpløst. Jeg forklarte at den eneste grunnen til at vi er med i dette programmet er for å vinne, ikke for å spjåke oss ut med nye klær og diktopplesning.

Øystein var uenig.

Han mente at den viktigste jobben her er å gjøre oss attraktive for potensielle kunder som vil se på programmet – og det var derfor han fokuserte mest på appearance og mindre på konkurransen.

Jeg kom plutselig på at Torunn hadde advart meg mot å velge Øystein som makker.

«Han er en dyktig megler, men han er en typisk kunstnersjel. Man vet aldri hva han kan finne på.», var det første hun sa.

Men hva om Øystein har rett i at det er viktigere for vanlige folk med god «appearance« enn seier i konkurransen?

Da har vi jo allerede vunnet uansett hva som skjer på hus 3! Det ble plutselig totalt uaktuelt å anstrenge seg for å vinne..

Kanskje jeg også burde dra et egenprodusert dikt på siste location?